Det er ikke uvanlig å oppleve ulike traumatiske opplevelser oppgjennom livet. Enkelte av disse hendelsene kan være så traumatiske og skremmende, at de kan gå negativt utover en persons livskvalitet.
Et traume kan beskrives som en type lidelse som oppstår som en enten forsinket eller en langvarig reaksjon på en spesifikk hendelse eller situasjon.
Ordet traume betyr hovedsakelig skade eller sår. Dermed vil et psykologisk traume være en beskrivelse på en alvorlig hendelse som kan gi personer psykiske problemer eller plager i tiden etter traume oppsto.
Det er ikke gitt at alle som opplever en stressende hendelse vil utvikle traumer. Det finnes også ulike typer traumer. Noen mennesker vil utvikle symptomer som går over etter noen uker, mens andre vil utvikle seg problemer som sitter i svært lang tid. Med behandling kan folk ta opp årsaken til traumet og finne måter å håndtere vanskene på.
Symptomer
Det finnes mange ulike definisjoner på hva et traume er, i tillegg er det også mange kjennetegn som går igjen når man jobber med ulike former for traumer.
Typiske symptomer som kan forekomme etter en traumatisk opplevelse er blant annet:
- Søvnproblemer og kroppslige reaksjoner (kvalme, hodepine etc.)
- Svekket konsentrasjon og hukommelse
- Sterk følelse av redsel og hjelpeløshet
- Mareritt og flashbacks
- Forvirring, irritasjon og sinne
- Følelse av depresjon, skam eller skyld
- En trussel mot helse og liv
- Et traume kan også føre til alvorlige skader hos personen
Ulike typer traumer
Hovedsakelig kan man skille mellom to ulike typer traumer, disse blir omtalt som type 1 og type 2.
Type 1 kan oppstå som følge av en enkeltstående traumatiserende og skremmende hendelse. Eksempler på dette kan være blant annet ran, ulykker, overgrep og lignende. Etter slike opplevelser er det vanlig å oppleve symptomer som depresjon og angst.
Denne typen traume kan også innebære relasjoner som har resultert i fysisk eller psykisk misbruk fra ulike omsorgspersoner i tidlig oppvekst, eller overgrep som har foregått over lengre perioder.
Type 2 blir ofte omtalt som såkalte komplekse traumer. Denne typen har som regel flere symptomer enn type 1. Vanlige symptomer her kan være relasjonsvansker og PTSD-symptomer. Relasjonsvansker innebærer at man opplever utfordringer med å opparbeide og opprettholde relasjoner til andre.
Dette kan ha stor påvirkning på ulike forhold man har til mennesker, både romantiske og vennskapelige. Andre vanlige symptomer man kan oppleve med type 2 traumer, kan være nedbrutt selvfølelse, kroppskomplekser, somatiske plager og vansker som knytter seg til regulering av følelser.
Traumer og psykose
Traumer kan øke sjansen for å senere utvikle psykiske lidelser, blant annet psykose og bipolar lidelse. Traumer kan i stor grad påvirke en persons evne til å håndtere stress og stressende situasjoner.
Dersom man allerede har utviklet en form for psykisk lidelse, kan traumer forsterke denne lidelsen.
Store og alvorlige traumer vil øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser betraktelig. Det betyr imidlertid ikke at alle som sliter med psykiske lidelser må ha opplevd ett eller flere traumer.
Dermed vil det også si at det også er mulig å oppleve traumer uten å plages psykisk i etterkant. Dette er altså svært individuelt og vil variere fra person til person.
Traumatiske hendelser
Traumatiske hendelser kan være både isolerte hendelser, samt gjentatte og pågående hendelser. En person kan også oppleve traumer etter å ha vært vitne til noe traumatisk som skjer med noen andre. Folk har altså ulike reaksjoner på traumatiske hendelser.
For eksempel kan to personer som har opplevd samme hendelse, ha veldig forskjellige reaksjoner og ettervirkninger, til tross for at hendelsen var lik for begge parter.
Det finnes mange ulike for hendelser som kan resultere i hendelser, her er noen eksempler:
- mobbing
- trakassering
- fysiske eller psykiske overgrep
- Seksuelle overgrep
- trafikkulykker
- fødsel
- livstruende sykdommer
- plutselig tap av en nærstående person
- kidnapping
- terrorhandlinger
- naturkatastrofer
- krig
Traumebehandling
Dersom man opplever ulike former for traumer, er det sterkt anbefalt å gå til traumebehandling. Traumer kan forekomme i svært lang tid etter selve hendelsen fant sted, og de kan ha mye større påvirkning på oss selv enn det vi selv antar. Traumebehandling kan også være en metode for å redusere paranoide tanker ved psykose eller lignende.
Når man opplever et traume vil dette føre til at både minne om hendelsen og bevisstheten vår rundt hendelsen, blir svekket. Grunnen til dette kan man forklare ved at kroppen går inn i et såkalt «survival-mode» eller «overlevelsesmodus», og kroppen vil derfor arbeide mot å glemme disse opplevelsene.
Dette er en helt naturlig prosess og ikke viljestyrt. Derfor vil ofte en person som har opplevd et traume, slite med å huske hendelsen gjennom ord og tanker, men den kommer lettere fram gjennom følelser som sitter dypere i kroppen.
Formålet ved traumebehandling er å gjøre om den ubevisste følelsen man sitter med i kroppen, over til noe bevisst. Ved å gjøre dette får man tilbake kontroll over eget sinn og egne følelser og tanker. Ved å gjøre om denne ubevisstheten til noe bevisst, starter man en prosess der man etter hvert kan evne å ta beslutninger som ikke blir drevet fram av ubevisste dynamikker.
Identitet
Et traume kan oppstå både fra psykiske og fysiske lidelser. For å oppnå resultater med traumebehandlingen, er det viktig at man har et mål å strebe etter. Et traume kan ofte ta over store deler av egen identitet, dermed kan et fint mål med behandlingen være å bli bedre kjent med sin egen identitet.
Ved å bli mer sikker på sin egen identitet, vil man også bli bedre kjent med seg selv og egne følelser. For å klare å oppnå dette målet, er det særdeles viktig at man har egen fri vilje. Utfører man handlinger på bakgrunn av å tilfredsstille andre framfor seg selv og egne behov, vil man stille kroppen sin til rådighet for fremmede interesser, noe som ikke står i samsvar med egen identitet og egne ønsker.
Dette kan igjen bidra til at vi mister litt av den kontakten vi har med oss selv. Dersom man ikke har full kontakt til seg selv, er det også vanskelig å skape en sunn og fullverdig kontakt med andre mennesker.
Traumer i barndommen
Barn er spesielt utsatt for traumer. Dette kommer av at hjernen deres fortsatt er i utvikling, og er derfor mindre rustet til å håndtere ulike følelser. Barn opplever en økt følelse av stress under alvorlige hendelser, og kroppen deres frigjør hormoner relatert blant annet stress og frykt.
Denne typen utviklingstraumer kan forstyrre normal hjerneutvikling. Som et resultat kan traumer, spesielt pågående traumer, ha stor påvirkning på et barns langsiktige emosjonelle utvikling, mentale helse, fysiske helse og atferd. Følelsen av frykt og hjelpeløshet kan vedvare inn i voksen alder. Det gir barnet en betydelig høyere risiko for fremtidige traumer.
Kilde brukt er: https://www.iopt.no